Trekkspill, musikkinstrument konstruert av tyskeren Friedrich Buschmann og ca. 1829 betydelig forbedret av østerrikeren D. Demian, som også gav instrumentet navnet akkordion. Tonene frembringes av frittsvingende stemmetunger som settes i svingninger av en luftstrøm fra en blåsebelg. Den synlige del av spillemekanismen utgjøres av diskant- og bassknappene, som spilles med henholdsvis høyre og venstre hånd. Eldre modeller (én- og torader, også kalt durspill) er vekseltonige, dvs. at hver knapp gir to toner, avhengig av hvilken vei belgen beveges. Større instrumenter er liketonige, dvs. hver knapp gir én tone uavhengig av belgens bevegelsesretning. Flere stemmesett (register) muliggjør forskjellige klangkombinasjoner. Bassmekanismen er vanligvis konstruert slik at knappene gir alle tonearters dur- og molltreklanger, septim og forminskede septimakkorder med ekstra grunntoner til. Diskantsiden omfatter en kromatisk skala av ca. fire oktavers omfang enten arrangert i knapperekke (knappespill, som oftest tre hoved- og to hjelperekker) eller utformet med tangenter (pianotrekkspill), som imidlertid ikke gir plass til så mange toner.

Tidligere hadde trekkspill vanskelig for å hevde seg blant andre konsertinstrumenter, og utøverne måtte, i mangel av original musikk, ofte foredra transkripsjoner. Dette har endret seg betraktelig i de senere år. I kunstmusikk benyttes oftest akkordion, der venstre klaviatur omfatter melodibass arrangert i knapperekker på tilsvarende måte som diskantsiden.